Farvel, nå reiser jeg! Døde i går og er klar for en ny tur nå! Backpacker hvor som helst, aldri sur igjen. Det er mange muligheter, flere valg å ta, massevis av veier å gå, utallige ruter å fly etter, baner å kjøre på, mann kan bare gå et sted og vare glad av alt spenning som bygges mens planene lages, ingen kan bestemme over oss, få bryr seg egentlig, alle gjør sine ting på sitt møte, alle må stå for seg selv, vi må reise videre helt til et nytt stutt, til mann dør for evig frelst, tror noen. Mann er nødt til å starte på nytt etter døden også, syns jeg i hvert fall, men intet blir ikke som før. Velkommen til etterlivet! Hm, livet kanskje borde hete førdøden? Min visjon viser at døden er en Stasjon, den er enorm, en plass som gir komfort og sikkerhet for passasjerene, samt info, reklamer og interaktive skjermer overalt, med samme beskjed, - «Det er opp til deg!». En god start. Det er en natt. Jeg får lyst for en pølse, bolle eller brus. Oi, det fortsatt selges bøker på kiosken, fikk leselyst, ville ha en bok laget av papir, med ord trykket med en svær maskin, med masse giftige blekk.
Lady Kiosk: "En bok? Vi har gode tilbud, to for prisen av én! Turnpagers, krim, kjærlighet …?"
Åh, folk kan skrive så fint om Kjærligheten. Gamle Verden var skapt av Kjærligheten. Kjærligheten limer min fortid med nåtid, helt sikkert med fremtiden og. Min Kjærlighet ler og har rødt hår! Jeg skal neppe finne den igjen, men har sett henne danse i skyggene langs gatene jeg ruslet i, de gatene kan aldri bli til å kjenne igjen, - står det i bøkene*. Virkelig? Er det slik for alle? Vil du lese i en bøk som nevner Kjærligheten i hver eneste setning med stor K. Ikke spør hva Kjærlighet har gjort med deg, men finn ut hva du skal gjøre uten den. Jeg har ingenting imot Valentins og tangoer mens vi venter på Kjærlighetens myndighet. Jeg vill lesse om Kjærligheten ikke bare mens jeg er på avreise, men jeg skriver ikke om Kjærligheten i min dagbok. Boka mi er om noe helt helt annet.
* referanser på siste siden
Jeg skriver om egne erfaringer, nei, ikke fra etterlivet, jeg døde ikke ennå, tror jeg, jeg skriver et slags testament om hva jeg ønsker ikke å etterlatte til noen, skriver om en ambisjon om å finne leseren som ønsker ikke å bli ignorert, eller passet på, som trenger ikke instruks, lærdom eller terapi for noe, ikke fra en bok også, og sant, dette skrives fra håpløsheten som ikke ønsker å spre seg, en ekte debutant er jeg. Dette er et opplegg, identitet mot fløk mentalitet, renhet, kniv i hjerte, pistol i panna dritt, å være eller ikke kunst! Min bok er faktisk om en vis Jagvioss-karakteren, en dagbok fra Den Store Krigen ingen ble ferdig med. Boka om blod og tårer, festninger, kavaleri og luftforsvar, kanskje enda en bok om deltakelse i progresjonen, bok om makt, om å nekte å bøye seg for gatepredikanten som preker Salgsalgaltsalg, bok om å redde verden, ja, mulig at du leser her om prisen for en ennå ikke utspilt drama, eller om noe mye enklere, en stor hatt, en sombrero. Hvorfor alt må dreie seg om Noe? Hva om et smil ut fra ingenting? OK; kva om jakt på dyr, eller på mennesker? Helt klart, vi er frie til å ikke bruke tiden på noe som er akkurat dette. Se, denne boka er en ny teori om livet etter døden, om engler, demoner, tja, om min kamp, om kronisk angst for steinkasting, dogmer, opprør, - og om evig fred! Ei helt ræva bok om en større Tyskland, Enorme Russland, Guds Amerika, Sovjetisk Asia, Mektig Angola, Fiat Italia, Tilpasset Palestina? Hvert land skal bli et bedre land, eller hva?
Diktere sier at de kan dikte med hundre stemmer fra en multiplisert bevissthet, at de kan synge med tusenvis av struper, at de dundrer sine dikt i rettferdighets tjeneste til og med at de avslører og roper skjønnhetenes meninger, kilder, noen påstår, at Frihetenes Gudinne ennå er ikke korsfestet, at triste nyheter har ikke kommet til rette ennå, at de slemme aldri vil vinne osv. Kanskje vi ER en ny nasjon likevel. Alt for EN, hva som helst for ALLE!
Nei da. Tulla, hvem gidder å lese om hva en Jegvioss kunne skrive? Hva et menneske kan og har å si? Hva kritikere og forlagssjefer liker å lese mest? Hva en vanlig man på gata spør seg selv om, til vanligst? Vel, akkurat. Jegvioss er tvunget til å ty til klisjeer og vil forklare alt om alt i god tid, når omsetningene er riktige, men det viktigste først, Jegvioss kan plutselig bli til en Linda, en stor og merkelig blomst ingen har sett til nå. Se! Bok om Linda er mer vanlig og kalkulert til at bestemte målgrupper skal elske å lese i den. Markedsundersøkelser om det beste salg slag-strategi skal føres i samarbeid med de interesserte redaktørene og forretningspartnere. Jeg kan skrive en hel Serial om hva kan skje med Linda hvis det skjer på en god skrevet møte. Bare Vipps, meg!
Hvis Kunst er et produkt den burde behandles tilsvarende. Man kan prøve å selge kaker laget av avføring for å nå en Point, det har alltid vært mye dritt på markedet, men Jegvioss er ikke sikker at det er lurt å markedsføre bæsj på same måte som det gjøres for en elsykkel. Hvem vet, Jagvioss kanskje må drive med blindskudd, til Jagvioss får erfaringer som trenges for å bli utgitt, til Jagvioss kaller en spade for noe annet dritt? Kanskje da blir denne boka om ham, til den store romanen om vandring inn i det innerste, i det akademiske dybden, frie sjelen, om en flytting uten spor som aldri krysset noe grenser, om en Unikorn som tror ikke på egen magi, om et narsissist-samfunn speilbildet i vannet som tørket ut lenge siden? Selvironi kanskje selger ikke så mye. Feminister sier at ironi er et uttrykk for surmanns impotens, både fysisk og mentalt. Helt sant, la oss bli enige: Nei til ironi! Triste gamle menn må gi seg nå. Boka kan ikke hete “Hvordan att unngå Partneren? Og hvorfor ikke?”.
Jagvioss og hans bok må tale mot utenkelige bestialiteter med mot og glede, - og skal skrives på et nytt språk, Målsmål! Det står for alle de figurative abstraksjoner man kan selge som noe ekte, noe ikke kunstig og intelligent. Jegvioss kan godt si noe om hjembyen sin i tillegg, foreldrene, koner og barn. Lesere liker fakta. Jegvioss bor i Oslo, Norway, en slags San Francisco uten hår, liksom en liten og fjernt planet, kan man si. Det kan bli interessant. Dette kan bli en populær reise bok kanskje. Bare å finne en rar tittel. Titler er ofte oppfunnet ut av det blå, ment som en kork er ment for ei flaske. Tittelen er en Brand. Tittelen er også et uttrykk for kreativitetenes makt, noen ganger Tittelen kan bli så mektig at innholdet blir selvsagt forklarende, som Sult, Beatles, Kniv ... Titt på det. Hvis en bok bare må ha noe handlingen, da det er best at alt starter i en krig. Spør Jegvioss om krigen Jagvioss flyktet fra. Nesten alle snakker om en eller annen krig, ditt og datt, hele tiden. Millioner av Jagviosser er på flukt hele tiden, bokstavelig og metaforisk, på flukt på flere nivåer, flukt industri er stort også. Syns du at du er hjemme nå, eller er du i en karantene? Krig er ikke farlig og smittsom, nei, krig er bare konsekvens av en flukt, i utgangspunktet en prosess.
Det er selve flukten som er farlig, alle kan drukne på vei, kjøp billett for faen, bli lovlig! Stop med flukt, lev! Jagvioss og venner kriger på nacht spill også, det kriges om den siste ølen, musikk, mat rester, salt, cocaine, om ledige damer and herrer, om rumper, om når skal Jagvioss gå hjem? Jegvioss kan ikke skrive om fred lengre, rett og slett. Jegvioss kan ikke bli fremmed til kulturen.
Det er best å ha en spennende tidslinje i tilfelle at Jagvioss glemmer individuelle utfordringene, personlige traumer, lingvistiske problemer, semantisk akrobatikk og alt holisme. Jagvioss skal være mer konkret i tredje boka si, nå, Jagvioss må til andre kapitel først. Ok?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar