Konkurransen

Hører jeg et eller flere stemmer i hodet? Uansett jeg er enig med det de sier. Legene klarer ikke å stille diagnosen ennå. De sier at jeg lyder av Personlighets førstyrelse av ukjent art. De kunne si det enklere. Det verste med det er at jeg lyder ikke, jeg har det bra. Man er tvunget til å søke om hjelp likevel. Livet er konkurranse, litt som å jage seg selv etter halen.

Bortsett at vi har ikke noe hale det er greit å prøve det. Konkurransen drives imellom svake tanker og rare intensjoner til å være mer tilpasset til omgivelser med sitt virke, ikke omvendt. Omgivelser kan ikke passe på oss. Slik er det ikke. Vær oppmerksom på at folk velger ikke den beste, men den vinnende. Er de på jakt etter vinneren er de på jakt etter vinneren. Hvordan skrive en historie om en vinner? Ring eksperter! Etabler kriterier og reduser jurymedlemmer bare til en rolle – til å være enige? Stemmegivningen er ikke en god måte å bestemme hvem vinnerne er. Forskjellige metoder må til. Gjenværende er spørsmålet - hvordan å stemme enstemmig? Og hvorfor? Teknisk sett det er ikke så vanskelig å bli enig om hva som helst. Hvis det ville føre til en rettferdig og ærlig beslutning jeg ville ikke ha noe imot å si ja til alt. Jeg kan ta de lange og kjedelige diskusjoner som alltid føres i forkanten. Denne kapitel kan bli kort, men jeg toller å gå over grensen av egen tålmodighet. Tenk om det. 

«Stem på meg eller gå til helvete! Fra Arthur med kjærlighet!».

Liksom. Arthur er ikke kunstner, han er kongen. Arthur kan sverd. Kan jeg pen? 

Jeg er nødt til å utøve en bok alle liker. En selvhjelpsbok. Tenker på tittelen first:

Din personlig veileder til det ukjente! Eller: Bli som en ingeniører, si det enklere! 

OK: her er det en enklere versjon av det jeg aldere sa i denne fortellingen om Konkurransen, samme drit, bare bedre: 

«Tviler, men er fortsatt enig i at denne konkurransen er konkurransen mellom noe svake tanker og mange sterke intensjoner til å være mer interessant og tilstrekkelig for å vinne alt som vinnes kan. Hvordan å velge en vinnende strategi? Vær oppmerksom på at jeg ikke bruker begrepet The best. Selvfølgelig, ønsker jeg ikke å si at vår vinnende strategi skall vare den beste, er vi på jakt etter vinneren er vi på jakt etter vinneren. Han/Hun kan godt bli den verste av oss, bare at vedkommende vinner. Alt. Eller ingenting? Der her jeg det. 

Å vinne ingenting er stort, ser det ut. Kan vi redusere juryen bare til en mulig rolle – å vare enige imellom seg? Gjenværende er spørsmålet - hvordan å stemme renstemt. Svar: LETT! Teknisk sett, det ikke vanskelig å bli enige om hva som helst. Hvis det ville føre til rettferdig og ærlig beslutning ville jeg ikke ha noe imot en lang og kjedelig diskusjon i forkanten. Jeg vet ikke om deg, 35 år siden min situasjon så slik ut: jeg var taperen ved behovet for å la vare det. Jeg å foreslå til Administrasjonen å krysse meg ut med en eneste gang. Ikke gå for langt inn i fremtiden. Konkurransen vil bli gjentatt neste år på nytt. Mange muligheter venter.» Nå skriver jeg lyser verser:

Stien til Chimera-paviljongen fører gjennom en fornøyelsespark, hvor hovedattraksjonen er planter med gener tatt fra dyr. De mest populære er tomater som kan ikke skades av kulden, klonet med sterkt protein frostvæske lokket fra fisken som lever i det nordlige hav. Fluorescerende blomster som lyser i natten takket være gener fra ildfluer som er interpolert i rot årer er ikke så populære. Slutt. 

 

Så litt mørkere:

Jeg leter etter tegn på selvmords-belte hos forbipasserende. Vil avsløre gale ting i god tid. Jeg sier ikke at dette er en perfekt måte å nå frem. Skal vi bekjempe elendigheten vi må melde oss inn i et subjekt, bli litt dårligere first for å bli bedre etterpå. Muldvarper fra fremmede makter kan oppdages bare av våre egne muldvarper plantet hos fiender. Ta grepet! Å stemme med bare på en stemmeseddel gjør valget helt ugyldig, - og ikke så omfattende slik det et viktig valg burde vare. Vi må ha flere sedler, - og det må bli temmelig vurdert. Et utvalg av borgere kan få den privilegium. I samfunnet vårt det finnes allerede mange godt fungerende privilegier. Husk at vi er i nød! Er vi? Hele Planeten, Kommunen også, har mangel på frisk luft! 

 

Vel, for ikke å gå for langt, dette er bare et kunstverk som bare er et kunstverk. Noen ganger mørk for å vise at lysere er bedre, noen ganger lysere for å vise at det er greit å bli nedstemt noen ganger. Muligheter venter, noen ganger. Ikke. Det spørs hva vinneren har å vinne. Eller tape. Noen ganger.